Forfatteren

Jeg liker det ordet egentlig. Forfatter. Det var det jeg hadde lyst til å bli da jeg var liten, en sånn en som skrev bøker. Ikke vet jeg hvorfor, men bokstaver har alltid stått mitt hjerte nært. For ikke lenge siden fant jeg noen tekster jeg hadde skrevet da jeg var ni og jeg må si at jeg ble litt overasket. Ikke fordi de var bra skrevet (for det var de på ingen måte), men fordi det var en god del av dem.

Litt rart kanskje, eller kanskje ikke, men det har blitt en type terapi. Når jeg ikke har det så bra hjelper det å skrive det ut, enten direkte eller inndirekte. Jeg føler meg alltid bedre etter å ha skrevet ut noe av smerten. Ofte blir det skjønnlitterært, altså, jeg pakker smerten min inn i noe annet. Noen ganger blir teksten til noe helt annet en det saken virkelig dreier seg om, jeg tror jeg liker det. Men nå får jeg det til å høres ut som om jeg bare er deprimert hele tiden og ikke skriver gladtekster, men jeg gjør jo det. Jeg har faktisk ganske mange av dem og, det er nok bare måten min å uttrykke meg på. Skrivingen er det jeg brenner mest for, uten den tror jeg at jeg hadde vært et ulykkelig menneske. :P

BTW: Bloggen min har et navn, eller en tittel om du vil, som du kanskje har lagt merke til. «Den gule gummibåten…» Sært? Kanskje, men den har sin forklaring. Bloggen er oppkalt etter en tekst jeg skrev for lenge siden. Må være noe av det bedre jeg har skrevet (etter min mening). Så hvis du vil lese den, så trykker du her.